• COVID-19
• Publicationsclose
• Research dataclose
• Other research productsclose
• Open Access close
• Other ORP type close
• NO close
• COVID-19 close

Flyer series #01-#06 (1 HEX): dataset/-container. The flyer-series seeks to expand the Klein's group—as referred to by Rosalind Krauss (1979)—in the area of asymmetric interaction in various domains: communication, transaction, strategy and embodiment as an aspect of spatial competence becoming potentially more accentuated in the new digital strategies emerging under the conditions of quarantine (covid 19).

6 flyers (1HEX): #01—attempt; #02—try again; #03—do something else; #04—return; #05—Unlearn; #06—Crossover. The present flyer-series (#01-#06, 1HEX) is a parcours, in which an attempt is made to tile a specific realm: a tour of KHiO—reminiscing from home, and on campus receptively—in a particular phase of the pandemic. The three-score work of covering a field (damage/repair), programming a pattern (re-pair) and the two remediating each other. Parcours before discours. The parcours runs through Bracha Ettinger’s contribution to the SALTWATER Istanbul biennale in 2015, a dance performance (Displaced Shadows, KHiO), 3 operatic essays on Sophocles’ Antigone (Triologue, KHiO) and reflections on displacement from 3 different vantage points—a post-collapse scenario (KHiO)— in the context of the C19 pandemic. What is attempted—through the passage points of a parcours—is to depict KHiO at the brink between two social phases: before and after vaccination. Artworks are here scoped as ‘labours of transition’. The transition from the liminal space of the lockdown (some performances video-transmitted, others are live) to what may turn out to present itself as yet another liminal phase. The set aims to learn by doing: what is the impact of record and replay, under such circumstances, and what does it represent as a candidate form of action? The agency of lateral drift, and moving sideways like a crab, where ascending/descending existentially may be implied, but never immediately revealed. Implied through implication. Indeed, what qualities of repair can be envisaged by re-pairing vantage points that at first appear to be opposed, if not outrightly incompatible? Can we engage differently with opinion, fame, scale, impact, wounds, healing? With the unsettling, uncanny, and anachronistic; in the afterlife (Nachleben) of Covid19? Bracha Ettinger’s ‘saltwater’ passageway from wit(h)nessing to witnessing: an attempt to join the works we execute and the situation we have designed (and have caused in more mediate ways), in a fashion that may be illuminated and raised through the sideways gait of the crab. Parcours…

Vi bruker en ISPK-modell til å analysere effekter av pandemien på norsk økonomi og hvilke implikasjoner dette har for penge- og finanspolitikk. Smitteverntiltak og frykt for smitte har gitt en dramatisk nedgang i potensielt BNP som ikke skal motvirkes av øko-nomisk politikk. Penge- eller finanspolitikk bør motvirke andre etterspørsels- og kost-nadssjokk som er utløst av covid-19 og erstatte inntektsbortfall til de som er berørt.

Copyright © 2021 Author(s). This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY 4.0 License. Denne studien fokuserer på studenters egne opplevelser av hvordan omleggingen fra fysisk til digitalt mediert undervisning preget læringsrommet i høyere utdanning under covid-19-pandemien. Studien bygger på seks dybdeintervjuer utført ved Høgskolen i Innlandet høsten 2020, og utforsker i hvilken grad digitalt mediert undervisning som følge av covid-19-pandemiens smitteverntiltak, påvirker forutsetningene for læring gjennom deltakelse. Med utgangspunkt i forskning på digital pedagogikk og teori om læring som deltakelse avdekker analysene tre ulike narrativer om digitalt mediert undervisning under pandemien: opplevelse av økt deltakelse, forvandling fra deltakende til passiv og taus, men også oppfatninger av egen deltakelse som upåvirket. Videre viser analysene at temaene synlighet og tid går igjen i narrativene og har forklaringskraft for hvordan mulighetene for deltakelse i det digitale klasserommet oppleves. Funnene antyder at deltakelse i digitalt mediert undervisning innebærer en ny type kompleksitet og følger andre spilleregler enn tradisjonell klasseromsundervisning. Vi argumenterer for at en bevissthet omkring hva som påvirker deltakelse og interaksjon i digitalt mediert undervisning, er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Abstract: On 12 March 2020, all higher education in Norway was redirected onto digital platforms and communication programs overnight to prevent further spread of the Covid-19 virus. During the academic year of 2020–2021, large student groups received all or part of their teaching through digital tools. This transition forced teachers and students to reorient and change their practices from meetings in classrooms and auditoriums to engagement in digital rooms. The present study focuses on students’ experiences with digital teaching during the early phases of Covid-19 and how the abrupt transition from physical to digital teaching affects learning opportunities in higher education by studying students’ own narratives on digital teaching. The study draws on six in-depth interviews collected in autumn 2020 and explores the impact of digitally mediated teaching on learning through participation. The analysis reveals that there is no single shared narrative of digitally mediated teaching; rather, while some students are being silenced by the digital room, others’ narratives emphasize new opportunities to interact and participate. Experiences related to visibility and time represent recurring topics in the narratives and we argue that these two factors capture important aspects of obstacles and opportunities for participation in the digitally mediated classroom.

The COVID-19 pandemic has caused both a widespread public health crisis and a global economic crisis, disrupting every aspect of our lives, health, education, jobs, and social life. To provide the public with trustworthy and continuously updated information and stories during uncertain times, newsrooms have made pandemic coverage a priority. Conducting a content analysis of Norwegian news and debate programs on radio and television throughout 2020, we found that the frames most dominant in news broadcasts were the least used frames in debate programs, and vice versa. Overall, the five most common frames were societal consequences, economic consequences, medical risk, government measures, social behaviour, and risk. This suggests that the COVID-19 pandemic was contextualized as an economic and social crisis as well as a health crisis. However, the lack of politicization, conflict and responsibility frames, suggests media coverage missed a critical perspective.

URL: https://www.mispeces.com/nav/servicios/boletin-acuicultura/suscripcion-a-boletin/#.XuIK7EUzaUl [downloaded 11 June 2020]

Djurvälfärd hos matproducerande djur har ett stort nationellt och globalt fokus och är något som konsumenter bryr sig om och efterfrågar. Djurvälfärd är ett komplext begrepp med utmaningar både i det dagliga arbetet med skötsel av djur och vad gäller identifiering, registrering, analys och uppföljning. Förutom den lagstiftning om djurvälfärd som finns på plats både på EU nivå och nationellt i Norge, har olika internationella organisationer integrerat djurvälfärd i sina policys och standarder. Där presenterar de sina kriterier eller variabler för att mäta djurvälfärd. Flera av dessa variabler har sedan flera år tillbaks registrerats i Norge, något som bidragit till att norska TINE, lanserat en djurvälfärdsindikator för att kunna arbeta med djurvälfärd både på besättningsnivå och i större nationell skala. I arbetet om TINEs djurvälfärdsindikator och kalvskötsel hos ett urval av norska mjölkproducenter på Östlandet, undersöker vi skillnader i kalvskötsel, på plats i besättningarna, hos besättningar som placerar sig högt respektive lågt på TINEs delindikator för kalv. Vi har med hjälp av strukturerade registreringar och provtagning, jämfört kalvskötsel inklusive råmjölkstilldelning i dessa besättningar. Vi tror att en eventuell skillnad mellan kalvskötsel syns lättare i praktiken när vi jämför dessa två grupper än om vi söker skillnader hos besättningar som ligger i centrum av normalfördelningen. Arbetet utfördes i en tid av Covid-19 pandemi och lockdown av samhället vilket gjorde att vi fått ett litet dataunderlag. Trots detta ser vi tendenser till skillnader i kalvskötseln mellan de besättningar som placerar sig högt respektive lågt på TINEs delindikator för kalv. De besättningar som placerar sig lågt på TINEs delindikator för kalv har i vår studie större utfordringar kopplat till kalvvälfärd än de som placerar sig högt. Vi har sett kalvar med sämre immunstatus i denna grupp och vi har uppmärksammat en skötselfaktor där de förlitar sig oftare på kalvens aptit när det gäller mängd råmjölk första dygn. Vi har noterat att ute i besättningarna, är aptitfodring inte det samma som fri tillgång på mjölk. Kalvarna erbjuds mjölk på flaska och får dricka så mycket mjölk de önskar, men detta är begränsat till utfodringstillfället. Om kalven vill dricka, får den dricka så mycket mjölk den önskar. Om den inte vill dricka vid utfodringstillfället, måste den inte dricka mjölken. Hos dessa besättningar som placerar sig lågt på indikatorn, får kalvarna också i större utsträckning mindre mängd mjölk och mjölk fördelat på färre ransoner under sin första levnadsvecka än de besättningar som placerar sig högt på indikatorn. Detta är en pilotstudie som visar att det kan vara nyttigt att använda dessa registreringar som ett supplement till indikatorn, för att få ett bättre intryck av djurvälfärd hos kalvar. VET

Copyright © 2022 Author(s). This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Koronapandemien aktualiserte undervisning i digitale læringsmiljø og førte til en bratt læringskurve for undervisere i høyere utdanning. Studiens formål var å få kunnskap om hvordan undervisere opplevde undervisning i digitale læringsmiljø for store studentkull under pandemien. Det er utført to gruppeintervju med erfarne undervisere. Hovedfunnene er at underviserne opplever «svarte skjermer» og mangel på respons hos studentene i digitale læringsmiljø. Dette påvirker dem negativt. De blir slitne og demotiverte og tappes for energi. De opplever at arbeidet mister kvalitet, og at de blir kjedeligere og mindre frie. På den positive siden er det høyt oppmøte, og det tekniske er lett. Gruppearbeid digitalt oppleves også enklere å få til enn i fysiske læringsmiljø, men utfordringen er at mange studenter forlater gruppearbeidet. Datamaterialet avdekker motsetninger mellom undervisernes negative opplevelser og deres positive holdninger til å videreføre det. Undervisning i digitale læringsmiljø ser ut til å kunne føre til en behagelig avstand og dermed en risiko for resignasjon for både studenter og undervisere. Det kan dermed være mer krevende enn undervisning i fysiske miljø. Undersøkelsen ble gjort da dette var ganske nytt. Forventninger om hvordan undervisning skal være, er dermed preget av tradisjonell undervisning i fysiske læringsmiljø. Erfaringene kan se annerledes ut på sikt. Abstract: The coronavirus pandemic actualized teaching in digital learning environments and was a steep learning curve for teachers in higher education. The purpose of this study was to gain knowledge about how teachers experienced teaching in digital learning environments for large groups during the pandemic. Two group interviews were conducted with experienced teachers. They experience ‘black screens’ and a lack of response from students in digital teaching environments. This affects them negatively. They become tired, demotivated, and drained of energy. They experience that they lose lecturing skills, become boring and feel less free. On the positive side, attendance is high, and the technical aspects are easy. Breakout groups are easy to manage, but many students leave when this is introduced. The data material reveals contradictions between negative experiences and positive attitudes to continue with it. Teaching in digital learning environments seems to lead to the formation of a comfortable distance. This poses a risk of resignation for both students and teachers. Therefore, this teaching form may be more demanding than teaching in physical environments. The interviews were conducted when teaching in digital learning environments was new, and expectations may be characterized by traditional teaching. The experiences may be different in the long run.

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og globale helseberedskapen og som kunnskapsprodusent i helsesystemet. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Instituttet er statens smitteverninstitutt med tilhørende funksjoner og ansvar. Dette innebærer blant annet ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene. I rollen som kunnskapsprodusent i helsesystemet skal instituttet understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljø-direktoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter og tjenester med relevant kunnskap. Dette innebærer at instituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Instituttet skal følge med på utviklingen i folkehelsen og helse- og omsorgstjenestene, bidra i utdanning innenfor instituttets fagområder, drive omfattende kunnskapsformidling samt delta i internasjonalt arbeid på instituttets fagområder mv. Instituttet drifter og utvikler moderne infrastruktur for kunnskap, som omfatter helsedata og digitalisering.